Trenger plass til litt mere klær og stasj, så da er det bare og sette seg på Pc`n, og Finn.no here i come..
Men her i Arendal gis det jo bare bort dyr, herregud...
Dagene går og endelig.. Yess, jeg fant en sjenk fra 40 tallet som skulle gis bort.
Mamma blir glad på mine vegne, og kommer bort til pc`n for og se på vindunderet jeg har funnet. Og der forsvant gleden ja..
Kroppen hennes retter seg opp, ansiktet blir blir så stramt at hver lille rynke forsvinner, munnen åpner seg som for og si noe, og jeg kjenner frykten stige.. Jeg har nettopp flyttet inn, og her kommer dommedag allerede...
Men til min overaskelse kom den ikke, isteden sier hun ; Nei den der blir for stor, og den er gammel og stygg, kom så reiser vi ut så kjøper jeg heller en kommode til deg.
Så på med jakke og sko, og ut på shopping. Vi er ute i mange timer, og saumfarer alle møbelbutikker i Arendal. Men til mamma`s store fortvilelse blir jeg bare mer og mer grinete. Alle kommoder jeg finner er dyre, dårlig kvalitet og desutten stygge. Firkantede klosser i dårlig sponplate kvalitet er ikke noe for meg.
Så vi reiser hjem igjen, og jeg lover og se om jeg finner noe annet en den sjenken på Finn.no.
Men utover kvelden øker mitt begjær etter denne sjenken, og jeg sender eieren en sms om at jeg vil ha den. Og jeg får den.... Lykke for meg.. Yuhuuu... Mamma er litt mindre blid der i sofaen, men sier ingenting. Så får jeg en tekstmld fra eieren som spør om jeg vil ha med spisestuebordet og stolene som tilhører. Jeg prater med ei venninde som sier hun vil ha det, så jeg takker ja til dette. Og det var da dommedag kom. Den slo ned som et lyn, og jeg skjønnte ikke engang at det traff meg.. Så mamma og jeg gikk til hver vår kant, mens bitterheten sydet fra alle sider, kanter og bauer.. Jeg skrev da et brev til min mor, og sa at vist det var så viktig for henne at jeg ikke hentet sjenken, så skulle jeg ikke gjøre det. Vil jo ha en mamma i fremtiden...
Når jeg stod opp om morgenen hadde hun skrevet på baksiden av brevet mitt ; Bare hent sjenken du jenta mi, klem mamma..... Sukk, jeg er så glad i mammaèn min jeg...
Så da avbestilte jeg tilbehøret, men reiste og hentet sjenken....
Se så fin der er... Og enda finere skal den bli...
Når mamma kommer hjem, har jeg allerede hentet den og er snart ferdig med og vaske og pusse den ned. Hun bare rister på hodet, og kan ikke se at dette kan bli noe bra..
Masse god plass, og jeg koser meg med og legge grunning... Gleder meg vilt til og bli ferdig og få den inn på rommet.. Mamma grynter på nesa, og sier at det lukter vondt av sjenken min.. Jeg synes lukten er sjarmerende, fordi det bærer preg av en historie.
Men tenker at jeg får vel være litt snill mot mammaèn min, og maler den innvendig i alle kroker og kriker.. Da blir jo lukten borte... Og det er jo også en fordel om jeg noensinne finner meg et stort sted og bo, for da kan jo dørene stå litt på snei og vise frem alle blondeduker og gardiner som da vil finnes inni det...
Og etter grunning og to strøk maling ble den ganske så fin... Og min mamma synes også at den ble noget bedre, selv om sjenken fortsatt ikke faller i smak på grunn av dens elde og utforming. Men når jeg skulle legge kronen på verket mitt, nemlig og gjøre den chabby chic, da ble det jaggu bråstopp igen.. Ikke kunne hun fatte at jeg skulle ødlegge sjenken igjen etter og ha brukt så mange timer på den, og desutten ville hun ikke ha alt det pussestøvet inne. Så da var det bare og legge fra seg pusseklossen. Jeg rakk jo og pusse litt før jeg ble stoppet, så får vel være fornøyd, og tenke som så at jeg får pusse den ned mer ved en senere annledning.
Så nå har sjenken fått et nytt hjem og et nytt utseende, og trives godt her hos meg.
Og jeg og mamma, ja vi er nå fortsatt venner...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for kommentarer, jeg setter utrolig stor pris på de :-)