Køyeseng...

Ikke nok med at jeg bor hjemme på promperommet til mamma, men så ringte min minste lillebror, og han trengte og komme seg bort fra Oslo for en stakkars stund, så han vil da gjerne bo her et par mnd også..

Så da måtte jeg gi fra meg rommet mitt, og sove hos mamma.. Det er helt greit og sove sammens med mamma, men synes liksom at mamma fortjener sitt eget soverom siden hun lar oss "voksne" barna bo hjemme. Så da var det bare og begynne på et nytt prosjekt.. Køyeseng. Og i og med at det står en gjesteseng på rommet allerede som jeg ikke kunne ta bort, måtte jeg tenke hardt. Men det er vel ikke det jeg er sterkest på når jeg blir ivrig..

Så ut på let, og på Arendal gis bort sidene fant jeg en køyeseng, og før jeg viste ordet av det, tvang jeg min bror med meg for og hente den... Og ja, jeg fikk den inn i min lille Corsa, det var et syn som hadde vært et bilde verdig, men det er sånn man tenker på i ettertid.. :-) Deretter var det en dame som hadde madrass, og vi reiste og hentet dette... Men du kan tro at noe av dette passet sammen, eller inn på rommet. NOPP.. Noen burde ha vett på og slå meg med noe hard i hodet når jeg blir så ivrig, for jeg klarer jo ikke og tenke.. ;-)

Så da måtte jeg til pers og kjøpe en køyeseng.. Fant en brukt familiekøye i furu.. Men med litt maling ble det så bra atte... :-) Og mamma har fått tilbake soverommet sitt...

Også dro jeg jo seff med meg bror på Fyllingsdalen og bruktbutikken.. Måtte jo ha leselamper...
Er de ikke bare helt hærlige.....

    

Elsker alt som er slitt og brukt, og selvfølgelig hvit.. :-)

Drømme rammer....

En stund siden jeg har gjort noe kreativt, og har faktisk noe og utfordre meg på.. Har jo vært på noen loppemarked når jeg har vært i Oslo. Og der har jeg fått med meg to bilderammer, som er helt like det jeg fant her i fyllingsdalen.. I tillegg fant jeg to til av disse rammene på et loppis i sverige.

Og loppiset i sverige må jeg bare fortelle om. Jeg og en venninde reiste til Charlottenberg for og handle, og rett innenfor grensen ligger et lite rødt hus med skiltet loppis. Har ofte sett på det men aldri reist innom, så denne gangen gjorde vi det.. Det var et forfallent gammelt sted, med nesten bare helt ubrukelige ting da de har stått ute i vær og vind i årevis. Men i et lite uthus, og i gangen i hovedhuset var det noen skatter. I utehuset fant jeg da to bilderammer, så vi banket på og ut kom en liten gammel gråhåret dame, og ikke av det bestemoraktige slaget, men av det slaget med pistrete hår, og vorte på haka...
Jeg begynnte og prate, og hun stråle opp, tror ikke hun har så mye besøk. Hun vandret krokete ned mot uthuset, og hun strålte mer opp for hver setning som ble dannet mellom oss... Men når hun ga meg prisen på rammene holdt jeg på og dåne, det var jo 300% høyere en det jeg har betalt for noen av de andre..  Men av en eller annen merkelig grunn klarte jeg ikke la være og kjøpe de.. Sympatikjøp kalte min venninde det. :-)

Men da er det jo bare og sette igang og være kreativ...
En av mine lidenskaper er jo og sitte og drømme om drømmehuset, og bla igjenom interiørmagasiner igjen og igjen... Og når jeg flyttet til Arendal fant jeg ut at jeg kan jo ikke lagre flere esker med magasiner.. Så jeg klippet ut det som inspirerte meg mest... Så nå tenker jeg.. Hvorfor ikke omgi seg med det man blir inspirert av. Jeg bor jo her nettopp for og spare penger til og kunne kjøpe eget.. Og ved og se inspirerende ting hver dag, så slutter jeg kanskje og bruke penger på unødvendige ting ;-)

Og her er resultatet.. Og nå fikk jeg endelig brukt vinduet jeg kjøpte også.. Og det er enda plass til og henge flere inspirerende bilder opp.. Me like..

Når man kjeder seg....

Mamma synes jeg sitter for mye på pc og spiller ... Hmmm, så rart....
Så da tenkte jeg at jeg får vel finne på noe annet da..

Jeg kan lage noe av noe andre mener er søppel :-)

Så av en snill mann borti gata (som var overlykkelig for og bli kvitt søppelet sitt) fikk jeg taklekter og sløyfer.

Må da klare og få til noe med dette, eller? Men hva? Vel det er vel bare og begynne...
Men i det jeg skal begynne kommer min mamma hjem og ser denne haugen..
Hun hyler og river seg i håret, "hva er det du driver med nå" ?
Jeg svarer som sant er " Du ba meg finne på noe annet en og sitte ved pc`n"
Hun svarer "men herregud, dette er jo bare søppel"
Så redder kjæresten til mamma meg, ved og fortelle henne at det er jo sant, selv om hun mener jeg finner på meningsløst tull, så er jeg i det minste utenfor i frisk luft....

Dette var et tynt og skjørt matrialle, så da blir det nok noen bokser tenkte jeg... Hvet enda ikke hva jeg skal bruke de til.. Men lager noen...

Hentet malingen min i boden, og en svamp på kjøkkenet, tenkte jeg kunne se om det gikk ann og få et slitt utseende på de. Og som kjent så vil jeg jo ha alt hvitt.. ;-)
Og når malingen var på plass falt alt på plass for meg.....
Mens mamma kommer ut, og blir enda mer frustrer... "hva skal du med det her?"
"hvet ikke enda" svarer jeg..., vel vitende at om jeg forteller henne om min ide så fyker hun i fistel..
Jeg begynner og bære mine tre bokser inn, snikende, men blir tatt.. og kaoset er komplett...
Prøver og blaffre med mine dådyrøyne, og forklarer at jeg trenger litt oppbevaringsplass.. Dette gikk ikke hjem hos mamma... Hun ser sint på meg og forteller meg at nå har jeg gått over streken, vi skal ha besøk i helgen, og det er ikke tale om at de boksene skal inn, de er stygge og lukter vondt og jeg kan putte de i garagen eller bruke de som blomsterpotter, mener hun..

Jeg blir usikker.. Tørr jeg fullføre prosjektet mitt... Jeg reiser ut, sur som en padde, for og trøste shoppe litt... Finner blanke oppbevaringsbokser på tilbud... Dette må jo bare være sjebnen tenker jeg og reiser hjem for og fullføre prosjektet. Litt nervøs for mamma, men bestemt.
Jeg går inn døren og sier til mamma at hun får ikke komme inn på rommet mitt før jeg er ferdig.. Skikkelig fjortis.... *flirer*

Og her er altså resultatet.. Jeg er storfornøyd... Nå er alle scrappesakene mine lett tilgjengelig, og det ser ryddig ut..
Mamma... vel mamma er jo nå engang mamma, så helt fornøyd er hun vel ikke, men hun tvinger meg i det minste ikke til og putte det i garagen.. :-)

Brune møbler....

Det er nå en liten stund siden jeg skrev, og har nok ikke gjort så mye spennende. Har vært mye på campen, og et par turer i Oslo. Men synes bloggen min ser litt ensom ut så tenkte jeg kunne legge ut prosjekter jeg har gjort tidligere...
Bodde i en liten sjarmerende leilighet på Fjellhamar før jeg flyttet til Arendal. Det hadde et vannvittig vakkert bad i beige og brune toner, resten av leiligheten var hold i kritt, og kjøkkenet var i lyst tre. Den var delevis møblert, og møblene var i furu. Min sjarmerende hvite stil passet jo derfor ikke inn, så da gikk jeg for mørkebrunt...
Når min mor flyttet til Arendal orket hun ikke og bære sin kjøpemannsdisk, så den fikk jeg, og nå kan hun bare angre *flirer*

 Brukte kjøkkensvamp og beiset den for og beholde trestrukturen, og ble riktig så fornøyd.

 Kjørte forbi Larvik, og så denne benken på tilbud, så da kjørte jeg innom og kjøpte to stk, og litt bengalakk.

Og se så koselig det ble når jeg fikk kafebord og stoler i samme stil.... + litt farger...
Dette beviser vel at jeg er ingen fanatiker på den hvite landlige stilen...;-)

Mamma blir påvirket ;-)

Endelig...... Mamma begynner faktisk og bli ganske så påvirket av min vakre hvite stil...
Hun synes nok at rommet mitt begynner og bli litt vel fult, og hun ville nok aldri ha innredet det slik selv, men ser at det gjør meg lykkelig :-)
Mammaèn min er egentlig ganske så snill :-)
På rommet mitt har jeg et skrivebord i furu som tilhører min mor, og det har jeg lyst til og male..
Så jeg roper på mamma, og ber henne legge seg i senga mi sammens med meg... Mamma gjør som jeg ber om og lurer på hva det er jeg vil.. Jeg prøver meg med at jeg bare vil hun skal se på det vakre hvite rommet mitt.. Hun ler høyt, og tror ikke på meg... Min mor er altså klok av skade.. *flirer*
Så jeg ber henne se seg rundt og se om hun ser noe som ikke passer inn...
Da spretter mamma ut av senga, ser på meg og sier ; Nei du får IKKE male skrivebordet...
Den lille flammen som brant i øynene mine sloknet.... Og mamma ser på meg og sier ; Du kan få male bokhylla mi i stua..når du får tid.
Som sagt så gjort.. :-) Og mamma synes den ble så fin at hun ventet ikke engang til den var helt 100% tørr før hun satte den på plass igjen... :-)

Loppemarked.. hva er det?

Arendal er en spesiell by tror jeg, nå er det mai, og ikke et loppemarked i sikte.. På Finn.no gis det fortsatt bare bort dyr.. Masse dyr, dyr i mengder, dyr hvor en du ser.. Hva er det med Arendalitter og dyr lissom...
Og jeg trenger et loppemarked... Desperat liksom.. Mitt hvite rom trenger et nytt tilskudd.. Men av hva, det hvet jeg jo ikke enda..  Derfor er jo loppemarked et genialt sted. Og jeg trenger og være kreativ igjen.. Og hva er da bedre en et loppemarked? Jeg treeeeenger et loppemarked.. Vrææl.... Hvorfor er det ikke loppemarked her? Hvorfor er det ingen som gir bort gamle ting her?
Etter litt iherdig research finner jeg svaret... her i Arendal leverer alle tingene sine på søplefyllinga, for der har de en butikk som plukker ut brukbart søppel... altså et lite mini loppemarked hver dag.....Whiiii..
Så jeg setter meg i bilen, kjører to mil for langt, snur, kjører tilbake og finner denne butikken som da ligger i Heftingsdalen i utkanten av Arendal.. Og her var det faktisk mye spennende, og noe av det spennende fikk nytt hjem hos meg :-)

 Jeg fant noen gammle hvite kofferter som passet perfekt inn hos meg, og desutten er de gode som oppbevaringsplass.. ;-)

En rosa stol med veldig godt potensialle, så kanskje jeg slutter og kaste alle klærne mine rett på gulvet om kvelden.. Og den ble jo bare så hærlig når jeg fikk malt den hvit, og lot det skinne igjenom noen steder at den er rosa..

En gammel bilderamme, stort kreativt potensialle tenkte jeg, og tvang meg selv til og prøve decupage for første gang, ble jo ikke sååå ille, ganskje sjarmis spør du meg ;-)

Og sist men ikke minst fant jeg dette vakre vinduet... Hva jeg skal bruke det til hvet jeg ikke enda.. Tiden vil vise..

Alt må være hvitt..

Det er nå gått noen dager siden sjenken fikk sitt nye bosted på mitt rom. Og jeg har funnet ut at min sorte bokhylle, og brune godluktbrenner ikke passer helt inn. Så det må jeg jo gjøre noe med...
Så da går turen ned til butikken for og kjøpe hvit lakk, for bokhyllen er jo i stål. Kjører som en maniac hjem, for jeg må jo begynne prosjektet FØR min mor oppdager at jeg har begynt... Jeg har nemlig hørt at det er lettere og be om tilgivelse en tilatelse.. :-)
Første strøk ble dermed gjenomført i beste velgående ute på gårdsplassen... Mohahaha....
For klok av skade hadde jeg lært og hadde rett... min mor kommer hjem fra jobb, ser argt på meg, rister på hodet. Og sier... du søler ikke lakk utover de nye steinhellene, det sier jeg deg bare...før hun forsvant inn...
Jeg ble faktisk litt redd, så andre strøket ble foretatt i garagen.. ;-)
Men jeg er strålende førnøyd med forvandlingen, og glemmer dermed fort min mors oppgitthet...

Prosjekt sjenk..

Har nå flyttet til Arendal og fått alle tingene mine inn på promperommet hos mamma. Men om jeg hadde plass til alt spør du.... Hmm, nei..
Trenger plass til litt mere klær og stasj, så da er det bare og sette seg på Pc`n, og Finn.no here i come..
Men her i Arendal gis det jo bare bort dyr, herregud...
Dagene går og endelig.. Yess, jeg fant en sjenk fra 40 tallet som skulle gis bort.
Mamma blir glad på mine vegne, og kommer bort til pc`n for og se på vindunderet jeg har funnet. Og der forsvant gleden ja..
Kroppen hennes retter seg opp, ansiktet blir blir så stramt at hver lille rynke forsvinner, munnen åpner seg som for og si noe, og jeg kjenner frykten stige.. Jeg har nettopp flyttet inn, og her kommer dommedag allerede...
Men til min overaskelse kom den ikke, isteden sier hun ; Nei den der blir for stor, og den er gammel og stygg, kom så reiser vi ut så kjøper jeg heller en kommode til deg.
Så på med jakke og sko, og ut på shopping. Vi er ute i mange timer, og saumfarer alle møbelbutikker i Arendal. Men til mamma`s store fortvilelse blir jeg bare mer og mer grinete. Alle kommoder jeg finner er dyre, dårlig kvalitet og desutten stygge. Firkantede klosser i dårlig sponplate kvalitet er ikke noe for meg.
Så vi reiser hjem igjen, og jeg lover og se om jeg finner noe annet en den sjenken på Finn.no.
Men utover kvelden øker mitt begjær etter denne sjenken, og jeg sender eieren en sms om at jeg vil ha den. Og jeg får den.... Lykke for meg.. Yuhuuu...  Mamma er litt mindre blid der i sofaen, men sier ingenting. Så får jeg en tekstmld fra eieren som spør om jeg vil ha med spisestuebordet og stolene som tilhører. Jeg prater med ei venninde som sier hun vil ha det, så jeg takker ja til dette. Og det var da dommedag kom. Den slo ned som et lyn, og jeg skjønnte ikke engang at det traff meg.. Så mamma og jeg gikk til hver vår kant, mens bitterheten sydet fra alle sider, kanter og bauer.. Jeg skrev da et brev til min mor, og sa at vist det var så viktig for henne at jeg ikke hentet sjenken, så skulle jeg ikke gjøre det. Vil jo ha en mamma i fremtiden...
Når jeg stod opp om morgenen hadde hun skrevet på baksiden av brevet mitt ; Bare hent sjenken du jenta mi, klem mamma..... Sukk, jeg er så glad i mammaèn min jeg...
Så da avbestilte jeg tilbehøret, men reiste og hentet sjenken....

Se så fin der er... Og enda finere skal den bli...
Når mamma kommer hjem, har jeg allerede hentet den og er snart ferdig med og vaske og pusse den ned. Hun bare rister på hodet, og kan ikke se at dette kan bli noe bra..

Masse god plass, og jeg koser meg med og legge grunning... Gleder meg vilt til og bli ferdig og få den inn på rommet.. Mamma grynter på nesa, og sier at det lukter vondt av sjenken min.. Jeg synes lukten er sjarmerende, fordi det bærer preg av en historie.

Men tenker at jeg får vel være litt snill mot mammaèn min, og maler den innvendig i alle kroker og kriker.. Da blir jo lukten borte... Og det er jo også en fordel om jeg noensinne finner meg et stort sted og bo, for da kan jo dørene stå litt på snei og vise frem alle blondeduker og gardiner som da vil finnes inni det...

Og etter grunning og to strøk maling ble den ganske så fin... Og min mamma synes også at den ble noget bedre, selv om sjenken fortsatt ikke faller i smak på grunn av dens elde og utforming. Men når jeg skulle legge kronen på verket mitt, nemlig og gjøre den chabby chic, da ble det jaggu bråstopp igen.. Ikke kunne hun fatte at jeg skulle ødlegge sjenken igjen etter og ha brukt så mange timer på den, og desutten ville hun ikke ha alt det pussestøvet inne. Så da var det bare og legge fra seg pusseklossen. Jeg rakk jo og pusse litt før jeg ble stoppet, så får vel være fornøyd, og tenke som så at jeg får pusse den ned mer ved en senere annledning.

Så nå har sjenken fått et nytt hjem og et nytt utseende, og trives godt her hos meg.
Og jeg og mamma, ja vi er nå fortsatt venner...