Når man kjeder seg....

Mamma synes jeg sitter for mye på pc og spiller ... Hmmm, så rart....
Så da tenkte jeg at jeg får vel finne på noe annet da..

Jeg kan lage noe av noe andre mener er søppel :-)

Så av en snill mann borti gata (som var overlykkelig for og bli kvitt søppelet sitt) fikk jeg taklekter og sløyfer.

Må da klare og få til noe med dette, eller? Men hva? Vel det er vel bare og begynne...
Men i det jeg skal begynne kommer min mamma hjem og ser denne haugen..
Hun hyler og river seg i håret, "hva er det du driver med nå" ?
Jeg svarer som sant er " Du ba meg finne på noe annet en og sitte ved pc`n"
Hun svarer "men herregud, dette er jo bare søppel"
Så redder kjæresten til mamma meg, ved og fortelle henne at det er jo sant, selv om hun mener jeg finner på meningsløst tull, så er jeg i det minste utenfor i frisk luft....

Dette var et tynt og skjørt matrialle, så da blir det nok noen bokser tenkte jeg... Hvet enda ikke hva jeg skal bruke de til.. Men lager noen...

Hentet malingen min i boden, og en svamp på kjøkkenet, tenkte jeg kunne se om det gikk ann og få et slitt utseende på de. Og som kjent så vil jeg jo ha alt hvitt.. ;-)
Og når malingen var på plass falt alt på plass for meg.....
Mens mamma kommer ut, og blir enda mer frustrer... "hva skal du med det her?"
"hvet ikke enda" svarer jeg..., vel vitende at om jeg forteller henne om min ide så fyker hun i fistel..
Jeg begynner og bære mine tre bokser inn, snikende, men blir tatt.. og kaoset er komplett...
Prøver og blaffre med mine dådyrøyne, og forklarer at jeg trenger litt oppbevaringsplass.. Dette gikk ikke hjem hos mamma... Hun ser sint på meg og forteller meg at nå har jeg gått over streken, vi skal ha besøk i helgen, og det er ikke tale om at de boksene skal inn, de er stygge og lukter vondt og jeg kan putte de i garagen eller bruke de som blomsterpotter, mener hun..

Jeg blir usikker.. Tørr jeg fullføre prosjektet mitt... Jeg reiser ut, sur som en padde, for og trøste shoppe litt... Finner blanke oppbevaringsbokser på tilbud... Dette må jo bare være sjebnen tenker jeg og reiser hjem for og fullføre prosjektet. Litt nervøs for mamma, men bestemt.
Jeg går inn døren og sier til mamma at hun får ikke komme inn på rommet mitt før jeg er ferdig.. Skikkelig fjortis.... *flirer*

Og her er altså resultatet.. Jeg er storfornøyd... Nå er alle scrappesakene mine lett tilgjengelig, og det ser ryddig ut..
Mamma... vel mamma er jo nå engang mamma, så helt fornøyd er hun vel ikke, men hun tvinger meg i det minste ikke til og putte det i garagen.. :-)